Generelt om Misjonssambandet sin skolesatsing

Teksten nedenfor er hentet fra Strategimeldingen for skole- og barnehagearbeidet i Misjonssambandet:

Kirker og misjonsorganisasjoner har alltid vært opptatt av undervisning. Det er blitt drevet leseopplæring slik at mennesker skulle kunne lese Bibelen. Evangelister, prester og andre har fått opplæring slik at de kunne forkynne evangeliet og ta vare på læren. Dessuten er det drevet allmenn opplæring for folkegrupper som ikke har hatt adgang til skoler, slik at de kunne ta del i samfunnslivet på linje med andre.

Skolesatsingen i Misjonssambandet begynte i 1897 da den første ungdomsskolen ble opprettet på Framnes i Hardanger. Året etter ble misjonsskolen startet samme sted. Rundt 1920 fikk vi flere folkehøyskoler (før kalt ungdomsskoler). På 1970- og 1980-tallet var bildet preget av etablering av nye bibelskoler og omgjøring av handelsskoler og andre til videregående skoler. Likedan har høyskolesatsing vært et viktig trekk de senere år. Akkurat nå er det spørsmålet om opprettelse av grunnskoler som er i fokus. Da de første skolene ble startet, var det ikke først og fremst fordi grunnleggerne syntes at de offentlige skolene var dårlige. Men de så at ved å ha ungdommer på internatskole, kunne de i mye større grad enn ellers nå dem med forkynnelse. I dag er situasjonen at den offentlige skolen mange steder gir en påvirkning som i praksis er ateistisk, slik at selve undervisningen også er et viktig argument for kristne skoler.

Skolene er et av våre viktigste arbeidsredskaper. Hvert år når vi store ungdomsflokker med kall til tro og tjeneste. Samtidig utfordrer vi dem til å ta i bruk sine evner og anlegg til beste for sine medmennesker i alle deler av livet. Skolene har en dobbel målsetting. På den ene siden vil vi forkynne evangeliet for elevene og utfordre til misjonsengasjement. På den andre siden ønsker vi å hjelpe foreldre og samfunn med å gi barn og unge oppdragelse og undervisning ut fra et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsoppfatning, slik at de best mulig kan ta ansvar i samfunnet.

I følge en luthersk forståelse av Guds handling med verden, har han både en ‘venstrehånd’ som skaper og opprettholder, og en ‘høyrehånd’ som frelser. Han ønsker oss som medarbeidere i det verdslige regimente, slik at vi kan være med å begrense det onde og bidra til et samfunn som fungerer etter Guds skapervilje, der evangeliet har fritt løp. Og han ønsker oss som medarbeidere i det åndelige regimente, til å forkynne evangeliet. Begge deler er viktige. De må sammenholdes, men ikke sammenblandes.

Vi vil gjerne nå elevene/studentene med evangeliet. Vi ønsker at de skal bli kristne, bli bevart, vokse og få nød for å nå ut til andre. Derfor gis det grundig kristendomsundervisning, det arrangeres andakter, møter o.l., og det legges til rette for å være med i et kristent fellesskap. Vi vil også vekke misjonsengasjement, både gjennom forkynnelsen og ved den informasjon som naturlig passer inn i undervisningen. Lærere og andre ansatte er åpne for å snakke om både tro og tjeneste. Det er et sterkt vitnesbyrd for de unge å møte mennesker som tar troen med inn i hverdagslivet sitt, som er tydelige på at det å tro på Gud har betydning for arbeidet som for eksempel lærer og vaktmester.

Samtidig er skole og undervisning oppgaver i det verdslige regimente, oppgaver som først og fremst har å gjøre med å utvikle den enkeltes evner og anlegg og skape et godt samfunn. Som kristne har vi denne oppgaven overfor både kristne og ikke-kristne barn og unge. Det hører med til forvalteroppdraget. Oppfordringen til de første menneskene om å fylle og underlegge seg jorden, er et guddommelig og sterkt ja til arbeid, utdanning, forskning og vitenskap. Å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse er noe positivt og gudvillet. Ut fra kristen tankegang er utdannelse ikke primært et gode for det enkelte menneske, men utrustning til tjeneste for andre.

Undervisning er imidlertid ikke nøytral i forhold til tro og livssyn. Den vil alltid formidle noe om hva som er viktig, om hva som er rett, og om Guds og menneskets plass i verden. Det er ikke slik at kristne utdanningsinstitusjoner påvirker, mens andre er nøytrale. Alle gir livssynspåvirkning, bare forskjellig. Undervisningen i alle fag vil i større eller mindre grad være preget av og formidle et livssyn. Kristne lærere og kristne skoler vil i sin undervisning formidle en kristen virkelighetsforståelse, kristne verdier og et kristent menneskesyn.

Foreldrerett, religionsfrihet og ytringsfrihet er prinsipper og menneskerettigheter som ligger til grunn for driften av private skoler. Foreldre har rett til å velge oppdragelse for sine barn. De har ansvaret for oppdragelsen, også når andre er involvert. Derfor bør foreldrene få hjelp av skolen med oppdragelsen på det grunnlag de selv ønsker. Kristne skoler gir foreldre mulighet til å få hjelp med oppdragelsen på et kristent grunnlag. Det at det finnes kristne skoler er slik med på å ivareta og styrke foreldreretten. Samtidig er det viktig at voksen ungdom også har mulighet til å velge skoler og høyskoler som har et kristent miljø og undervisning ut fra kristen tankegang.

Når det gjelder bibelskolene og misjonshøyskolen, har de først og fremst, men ikke utelukkende, sin oppgave i forhold til det åndelige regimente. Der er forkynnelse, opplæring i Ordet og utrustning til å forkynne sentralt i selve undervisningen. Men også her bidrar vi til å utruste mennesker til å ta ansvar i samfunnet og være med å fremme det gode og begrense det vonde.