Forebygging og oppfølging av seksuelle overgrep

1. Forebygging

(Gjelder alle ansatte og besøkende)

1.1 Forutsetninger og kjøreregler

a. Ledelsen må hele tiden være seg bevisst problemstillingene rundt seksuelle krenkelser.

b. Når nye ansettes må disse problemstillingene tas opp med dem, til veiledning og hjelp.

c. Det må være åpenhet og samtale mellom de ansatte på skolen, om utfordringer og fristelser i arbeidssituasjonen:

  • Direkte fristelser gjennom intimsituasjoner en kan dumpe bort i.
  • Fristelser etter at en har knyttet elever nært opp til seg.
  • Fristelser til å dekke egne behov gjennom elever.
  • Evt. gjensidig tiltrekning mellom ansatt og elev . (Forhold mellom ansatt og elev skal normalt ikke opprettes. Den ansatte har ansvar for at dette ikke skjer).

d. En ansatt skal aldri gå inn i en intimsituasjon med noen elever, uansett kjønn.

e. La det aldri være noe hemmelighetskremmerier rundt samtaletid og sted. La det være full åpenhet om avtaler med hvem og hvor.

f. Husk at det er stor forskjell på situasjoner der en er «under fire øyne», og der en er sammen med mange. «Under fire øyne» er intimt nok i seg selv.

g. Vær forsiktig med fysisk berøring av elev. Eleven kan ha en bakgrunn som gjør at han/hun får vonde assosiasjoner eller tolker berøringen galt. Du som voksen bør ikke selv ta initiativ til omfavnelse/klem eller annen form for fysisk berøring. Vær alltid bevisst hvor du har hendene dine, noen deler av kroppen er mer intime enn andre.

h. Ansatte må være seg bevisst den endring som har skjedd i samfunnet og i tenkningen hos ungdom, omkring nærkontakt og språkbruk, pga. all mediaoppmerksomheten omkring seksuelle overgrep og sexifiseringen i samfunnet generelt.

i. All undervisning og oppførsel fra ansatte bør gjennomtenkes ut fra at det kan være minst ett overgrepsoffer i hver klasse.

1.2 Planlagte samtaler

Planlagte samtaler med elever skal en ikke ha på internatrommene og heller ikke i hjemmet til den ansatte. Slike samtaler skal en fortrinnsvis ha på egne samtalerom eller fellesrom. Under slike samtaler skal døren ikke være låst.

1.3. Inn på elevrom

Tilsyn/personalet går ikke inn på elevrom uten først å banke på og vente til eleven åpner. Dette gjelder ikke i akutte situasjoner eller ved mistanke om brudd på reglementet (f.eks. rusmiddelbruk).

Dersom det blir aktuelt å låse seg inn på et rom, skal en normalt være to. I slike tilfeller skal en holde
døren åpen. Hvis tilsyn, låsevakt eller andre har ærend på elevrom til elever etter innetid, skal en ikke være alene.

1.4 Planlagte kontroller på nattetid

Går en planlagte kontroller i internatene på nattetid, skal en alltid være to, og så langt som mulig én av hvert kjønn. Om det er to av samme kjønn, skal en ikke låse seg inn på rom til elev av motsatt kjønn.

1.5 Vaktmester og internatleders arbeid

Uten hindring av pkt. 1.1 kan vaktmester og internatleder (eller tilsvarende) utføre oppgavene sine i internatene alene når arbeidet krever det. De skal likevel ta hensyn til den enkelte elevs integritet. Under slikt arbeid på internatrom skal en la døra stå åpen/på gløtt.

Vaktmester kan unntaksvis gjøre avtale med en elev om arbeid på elevrom dersom dette må utføres f.eks. når en elev er alene på rommet (f.eks. fordi eleven er syk og sengeliggende).

1.6. Forkynnere/sjelesørgere/team-medlemmer og andre besøkende

Sjelesorgsamtaler mellom en sjelesørger og en elev skal ikke foregå på rommet til eleven eller på rommet/boligen til sjelesørger/forkynner/team-medlem e.l. Slike samtaler skal en ha i møtesal eller andre egnede fellesrom som blir stilt til disposisjon.

Samtalene må aldri foregå bak låste dører.

Sjelesorgsamtaler med elever (enesamtaler), bør ikke foregå etter vanlig innetid om kvelden. Dersom dette blir vurdert som nødvendig fra sjelesørger, og eleven ønsker det, skal det gjøres avtale med tilsyn om tid og sted.

Besøkende skal ikke gå på elevinternat etter innetid.

2. Oppfølging av konkrete saker

(Se dokumentet ”Retningslinjer for håndtering…” nevnt nedenfor, særlig s. 27, 28 og 30. Dokumentet er tilgjengelig på ressurssidene på nlm.no.)

2.1. Mål

Målet med oppfølgingen er

  • at det blir avklart om det har skjedd seksuelt overgrep
  • at den som opplever seg krenket blir tatt på alvor
  • at eventuelle overgrep blir stoppet
  • at informasjonen om slike saker kommer raskt fram til ledelsen (rektor/generalsekretær).

2.2 Informasjon

Alle saker som gjelder overgrep eller mistanke om overgrep skal behandles strengt konfidensielt. Når en ansatt eller forkynner/sjelesørger får signal som kan tyde på at en elev har vært utsatt for seksuelt overgrep på skolen, skal rektor straks informeres så sant det ikke kommer i konflikt med taushetsplikten. Rektor tar så kontakt med generalsekretær/sentral koordineringsgruppe for bistand til videre arbeid med saken.

2.3 Informasjon direkte fra den krenkede

Dersom informasjonen om overgrep kommer fra den krenkede selv, skal en be den krenkede om tillatelse (helst skriftlig) til å melde fra om saken videre. Dersom en ikke får slik tillatelse, skal en be om lov til å melde innholdet i saken videre med navn på krenker, uten navn på den krenkede. Dersom en heller ikke får lov til dette, skal saken meldes videre i anonymisert form.

Dersom den krenkede gir informasjon som tyder på en vedvarende overgrepssituasjon (dette kan også gjelde søsken eller andre), har personalet ved skolen opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikten (jfr. Opplæringslova kap. 24).

2.4 Rektors behandling

I sin behandling av en konkret sak skal rektor:

  • Bruke NLMs rettledning «Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser».
  • Søke faglig råd fra lege, psykiater, psykolog eller PPT.
  • Gi støtte til overgrepsoffer som ønsker å melde saken til politiet.
  • Sørge for at saksbehandlingen skjer i kontakt og forståelse med overgrepsofferet.

2.5 Foreldre/krenkeren

En skal ikke informere foreldrene før saken er meldt videre. En skal aldri selv ta opp saken med den anklagede/krenkeren. Dette vil være til stor skade for alle parter.

2.6 Virkninger av tidligere overgrep

Alle ansatte eller forkynnere må ta på alvor signaler eller opplysninger som tyder på at eleven sliter med virkninger av overgrep før han eller hun ble elev på skolen. En skal være varsom med å starte samtaler om slike spørsmål uten videre. Den enkelte må søke råd om hvilken framgangsmåte som er rett. I de fleste tilfellene vil det være rett å søke råd hos lege, helsesykepleier eller rektor.

Vi henviser også til følgende dokument angående saken:

Vedtatt 08.08.14